Treningsperioden er over. Birkebeinerrittet er over. Sykkelen er punktert. Bloggen er ved veis ende. Hva gør vi nu, lille du?

Vel, jeg gir meg ikke med treningen. Dette blir dog siste innlegget på denne bloggen/treningsdagboken, og fremtidige treningsøkter vil skrives på et vakkert sted unndratt all offentlighet. Mitt neste mål er trolig også Birkebeinerrittet i 2010. Trolig vil jeg også forsøke å få stilt et lag på Sjoa Challenge neste år. Lillehammer – Oslo er også fristende i nær fremtid, men neppe neste år. Grenserittet frister. Birkebeinerrennet er sikkert uunngåelig i det lange løp. I det hele tatt… jeg har fått smaken på opplevelser som krever en innsats – og som gir den gode følelsen etterpå. Men for all del – jeg er ennå ikke sprek; jeg er bare en god del mindre råtten. Nå er jeg i gang og vil fortsette å trene i mitt eget tempo, og bli i stadig bedre form på en morsom, variert og lystbetont måte. Jeg tror ikke det blir mange intervaller fremover, men 2009 har vist meg at regelmessig aktivitet likevel kan gjøre underverker for livskvaliteten. Det har imidlertid også vist meg at om man vil oppnå den virkelig gode følelsen av mestring så må man spise litt grus innimellom. En time vondt gir en dag godfølelse. Det gjelder bare å finne en balanse man selv trives med ut i fra de målene man vil oppnå.

Jeg vil nå, mens jeg ennå er i en slags tilstand av prisutdeling og birken-bakrus, rette en stor takk til de som har hjulpet meg i birken-prosjektet;

*Spenst, med Petter Blegen som har latt meg herje fritt blant de gode treningstilbudene deres, og bidratt med gode råd og holdninger som jeg har hatt enorm nytte av.

*Ottatunet, med Tove Myhren i spissen som stilte som både muntrasjonsråd og åpnet for en overveldende sponsoravtale med G-sport Otta (Takk til Rolv, butikkeier og alle ansatte).

*Hanne Trønnes, som har gitt meg mange gode råd – og som stadig imponerer. Det er i alle fall inspirerende å se at noen kan bli toppidrettsutøver uten å trene intervall :)

*Elixia, som lot meg komme og måle kroppens innhold og sammensetning. Michael, som lot meg og en gjeng fra GD og NRK få kjørt oss grusomt på Basecamp – jeg var mer sliten da enn på Birken.

*Sjoafestivalen, som inviterte meg til å stille lag på Sjoa Challenge – et av sommerens desiderte høydepunkt og noe jeg reklamerer og anbefaler for alle så fort det byr seg en anledning!

*HIL, som testet O2-opptak og melkesyregrenser. Anbefales for alle som ønsker å virkelig dokumentere effekt av treningen.

Og avslutningsvis en hilsen til alle som har fulgt med på bloggen, og alle hyggelige folk jeg har møtt på trening, i byen, på fest og på diverse arrangement; det har vært moro! :)

Finito!