Stod opp 05:50 i dag for å kjøre nabo og treningspartner Petter på bussen ved Håkons Hall. Tunge skyer og småregn men overraskende mildt. Kjenner nervene spille triangel når jeg ser apparatet rundt birken. I går hentet jeg startnummer i messeområdet og TV-team, sjauere, selgere, funksjonærer krydde rundt omkring og jobbet på harde livet. Målområdet begynte å se klart ut og da begynte det å demre at jeg skal delta på verdens største terrengsykkelritt. Og var jeg ikke sikker igår – eller ved bussene i dag tidlig – så møtte jeg den brutale sannhet i postkassa i dag:

Om jeg beskyldes for exhibisjonisme så er bevisene klare som krystall. Vel, vel, vel… det er bare for moro :)

Nå skal jeg registrere startnumre på mine kolleger og venner som sykler i dag, og følge dem utover dagen. Lykke til Vidar, Kjetil og Petter!