Gjennomførte en 5-milstur rundt Saksumsdalen via Forset i går, sammen med nabo Petter. En svært oppløftende tur som vi gjorde unna på 2 timer og 20 minutter. Relativt varmt, men litt regn og motvind oppover Auggedalen. Jeg eksperimenterer med inntak av energi på langturene nå, og det fungerer så bra at jeg føler meg nesten dopet. En “bar” i timen og 2 dl drikke (energi) hvert 20. minutt gjør susen, og jeg kan kjøre med høyere innsats over tid uten å bli tom eller tappet for krefter. Lårene føles bra og jeg kjenner at jeg begynner å få betalt for alle timene med trening de siste seks månedene.

I den lange stigningen mot Saksumsdalen (5 km) ble jeg kraftig parkert av Petter når han satte inn rykket de siste 3/4-delene av bakken, men det tåler jeg, så lenge jeg kjenner på min egen forbedring. Jeg tipper ham i mål på 4 timer. :) (Siden alle naboene nå kaster inn håndkleet én etter én så blir vi uansett nummer en og to i Tåjegutua i 2009)

Ellers – rent fysisk – så er kroppen merkbart lettere, lårene sterkere, pusten bedre. I den grad det er verre er i knærne og nakke, begge deler stivner under/etter lengre turer. Men dette er ting vi kan leve med, og som man får jobbe med i styrkerommet i vinter. Om noen vet om en butikk med løse ben/knær i voksen størrelse så si fra.

Forøvrig tar jeg selvkritikk på hvor intelligent det er å legge ut på sykkeltur på skogsveg mellom kl. 19-22 i høstmørke, regn – og helsvarte sykkelklær uten refleks eller hodelykt… stupido.

Til slutt så nærmer det seg birken, dette var en av de siste langturene, kanskje den siste, og bloggen nærmer seg også slutten. Neste uke blir det lette turer, avslapning og å spise masse karbohydrater. Det blir oppsummering etter rittet – og deretter går jeg i offentlig dvale. Og tar en pils.