Stod opp 05:50 i dag for å kjøre nabo og treningspartner Petter på bussen ved Håkons Hall. Tunge skyer og småregn men overraskende mildt. Kjenner nervene spille triangel når jeg ser apparatet rundt birken. I går hentet jeg startnummer i messeområdet og TV-team, sjauere, selgere, funksjonærer krydde rundt omkring og jobbet på harde livet. Målområdet begynte å se klart ut og da begynte det å demre at jeg skal delta på verdens største terrengsykkelritt. Og var jeg ikke sikker igår – eller ved bussene i dag tidlig – så møtte jeg den brutale sannhet i postkassa i dag:

Om jeg beskyldes for exhibisjonisme så er bevisene klare som krystall. Vel, vel, vel… det er bare for moro :)

Nå skal jeg registrere startnumre på mine kolleger og venner som sykler i dag, og følge dem utover dagen. Lykke til Vidar, Kjetil og Petter!

Herved er oppkjøringen fullført og ble avsluttet med en Øyer-runde. Kjørte med relativt høyt tempo men uten å “brenne” av for mye krutt. Fint å kjenne at man har litt på lager i legger og lår. Siste biten tok jeg rolig – syklet meg pent ned – og jeg føler meg nå så klar som jeg kan bli ut i fra utgangspunktet og den innsatsvilje jeg evner å legge ned i et slikt prosjekt. Planen er nå rett og slett å hvile i to dager før jeg klemmer i vei på lørdag. Ganske snodig at det plutselig er klart for start – men på den annen side er det helt greit. Ikke engang regn kan ta fra meg motivasjonen nå, jeg ser frem til å slite i grus og lort en hel dag – for deretter å kunne nyte at Birkenmålet er fullført – og at jeg omsider og endelig har lagt den forferdelig trasige “komme i gang med å trene” fasen bak meg.

Nå er det bare å tygge C-vitamin – og unngå svineinfluensa – så blir det en morsom lørdag! I morgen skal startnummer hentes på Håkons Hall og kombineres med en handletur på messa. Sportsmesser går IKEA en høy gang.

Jeg testet forresten sekken idag, med 2,5 kg blyplate + redskap, tilsammen godt over kravet på 3,5 kilo. Sekken (Salomon type camelback) handlet jeg altså i Krakow for 500,- og fungerer utmerket. Merket knapt at den satt bakpå der.

Det kommer stadig nye informasjonsmailer fra Birkebeinerarrangøren. I dag var tittelen "Vi skriver nå arrangementsuke!! "

Joda, det begynner å krible. Min status akkurat nå er at jeg er som en grensevakt under den kalde krigen; egentlig totalt avslappet og med brukbar kontroll – det skal gå fint – bare ta det pent, men samtidig er jeg årvåken og skvetten som en småfuggel overfor alt som har med Birken å gjøre. Det begynner å ulme litt. Jeg har gått gjennom løypa om kveldene og nettene, men nå husker jeg snart bare bruddstykker av den. Jeg sjekker været regelmessig – det blir stadig verre. Jeg har kjøpt bly til å ha i sekken. Sekken kjøpte jeg i Krakow for halv pris, og jeg aner ennå ikke om den er stor nok – for hva skal jeg ha oppi? Hvor mye klær? Må jeg ha bukse? Votter? Ekstra flaske? Sokker? Brødskiver! Bananer! Nøtter! Rosiner! Ekstra energibarer! Ekstra slange! Luftpatron! Pumpe? Skal jeg ha på skotrekkene fra start – eller etter Djuposet? Er det gjørmete vil jeg da allerede være våt på beina, og har jeg dem på før gåpartiet blir de ødelagt. Skal jeg ha lange ermer og super under, eller bare sykkeltrøye og jakke utenpå? Må jeg ha ekstra sykkeljakke i tilfelle jeg er søkkvåt på Storåsen og det er 5-6 kilometer med nedoverbakke? Skal jeg trene denne uka eller bare slappe av? Rolige økter eller noen drag? Spise masse proteiner og karbohydrater – men hva er det karbohydrater i?

Nei, jeg tar det helt rolig. Dette går så bra så. Jajaja…

Det ser særdeles lovende ut…

SJUSJØEN: 29. august 2009 — Yr.no gir ikke grunn til særlig optimisme. Det blir klinete, gjørmete, vått, grus, kaldt. Trøsten er at yr ikke har klart å spå været korrekt i hele sommer.

Liten og rolig tur på 21 kilometer… kun 5 dager igjen og kommer bare til å ta det pent den uka her. Litt usikker på om jeg startet hvileperioden for tidlig (med siste langtur på torsdag), men det får stå til. Nå blir det proteinrike middager og å fylle opp med karbohydrater. Tipper vekta peker litt opp igjen i løpet av uka, men det skal vi ta av igjen i vinter. I ro og mak og uten tippekonkurranser.

Gjennomførte en 5-milstur rundt Saksumsdalen via Forset i går, sammen med nabo Petter. En svært oppløftende tur som vi gjorde unna på 2 timer og 20 minutter. Relativt varmt, men litt regn og motvind oppover Auggedalen. Jeg eksperimenterer med inntak av energi på langturene nå, og det fungerer så bra at jeg føler meg nesten dopet. En “bar” i timen og 2 dl drikke (energi) hvert 20. minutt gjør susen, og jeg kan kjøre med høyere innsats over tid uten å bli tom eller tappet for krefter. Lårene føles bra og jeg kjenner at jeg begynner å få betalt for alle timene med trening de siste seks månedene.

I den lange stigningen mot Saksumsdalen (5 km) ble jeg kraftig parkert av Petter når han satte inn rykket de siste 3/4-delene av bakken, men det tåler jeg, så lenge jeg kjenner på min egen forbedring. Jeg tipper ham i mål på 4 timer. :) (Siden alle naboene nå kaster inn håndkleet én etter én så blir vi uansett nummer en og to i Tåjegutua i 2009)

Ellers – rent fysisk – så er kroppen merkbart lettere, lårene sterkere, pusten bedre. I den grad det er verre er i knærne og nakke, begge deler stivner under/etter lengre turer. Men dette er ting vi kan leve med, og som man får jobbe med i styrkerommet i vinter. Om noen vet om en butikk med løse ben/knær i voksen størrelse så si fra.

Forøvrig tar jeg selvkritikk på hvor intelligent det er å legge ut på sykkeltur på skogsveg mellom kl. 19-22 i høstmørke, regn – og helsvarte sykkelklær uten refleks eller hodelykt… stupido.

Til slutt så nærmer det seg birken, dette var en av de siste langturene, kanskje den siste, og bloggen nærmer seg også slutten. Neste uke blir det lette turer, avslapning og å spise masse karbohydrater. Det blir oppsummering etter rittet – og deretter går jeg i offentlig dvale. Og tar en pils.

Jeg liker egentlig ikke trappetrening, men det er veldig lettvint, effektivt og kortvarig, så jeg tok to turer opp og ned i dag også. Bruker nøyaktig 10 minutter på én tur. Kunne klart minst en tur til opp, men hadde brukt for mye av kvelden på å finsikte siste del av birkentraseen fra Sjusjøen og ned, så det var på tide å komme seg hjem. Sykkelen er forøvrig inne på overhaling etter helgas grisetur på fjellet, men håper å få den til torsdag for da er det duket for en ny langtur. Satser på minst to langturer i løpet av uken. Neste uke blir det å stappe i seg karbohydrater, hvile og noen lette økter og drag.

Jeg har forøvrig starttid klokken 10, lørdag 29.august – og tro det eller ei – men jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang. Utrolig hvor fort man glemmer hvor slitsomt det er!

Kastet meg motvillig ut i det i dag – måtte bare ha en tur i løypa før rittet. Værmeldingen tilsa oppholds til utpå kvelden, og de bomma så det sang igjen! Regn og 8 grader, i shorts, i 5,5 time. Likevel gikk det relativt greit, jeg tok det pent og rolig, men opp mot Sjusjøen var lårene stokk stive og knærne knirket. I tillegg blåste det mer etterhvert og det ble i det hele tatt ufyselig. Sykkelen ble ganske tidlig innsmurt med grus og jeg slet 5 mil med dårlige bremser og rufsete gir. Trolig grus og skit. Men det holdt helt frem. Er positivt overrasket over løypa, variert og ikke fullt så bratt som fryktet… men ja, jeg måtte gå siste biten av rosinbakken. Brukte også mye tid på å trille store deler av skogsetappen ved Djuposet og opp mot Bringbusæter (?). Av 5,5 timer totalt ute syklet jeg 4,5 time. Var veldig flink med å ta inn næring og tross at jeg var stivfrossen, skitten og sliten på Sjusjøen så hadde jeg fremdeles krefter igjen. Nyttig erfaring – og jeg er særdeles fornøyd med å ha det overstått!

Å SÅ KOSELIG: — Påfyll av 1500 kalorier på ei bru et eller annet sted opp mot Bringbusæter. Her var jeg ennå såpass tørr og bevegelig i fingrene at jeg gadd å finne frem kameraet. Det ble det siste…